---

 

 

Det finnes en spesiell type heks som ikke søker magi bare for å forandre verden rundt seg. Hun søker å se. Å vite hva som ligger under det ytre.

Å lytte til det som ikke kan høres med vanlige ører. Å vandre inn i stedene der grensene mellom verdener blir tynne.

Det er her figurene Óðinn, Frøya, Seiðr og Fylgja blir så viktige. Sammen åpner de en dør inn til et av de mest mystiske aspektene ved den norrøne magiske fantasien:

forholdet mellom mennesket og den usynlige verden.

 

Odin –

Søkeren av skjult kunnskap

 

Óðinn is often remembered as a god of war. But that is only one part of him. He is also the seeker. The wanderer. The magician.

The god who sacrifices comfort, certainty and even part of himself in the pursuit of knowledge.

In Ynglinga saga, Óðinn is described as possessing many magickal abilities. He could change his shape, travel beyond his physical body, work with spells and songs, communicate with the dead and gain knowledge of things hidden from ordinary sight.

This makes Óðinn an extraordinarily interesting figure for anyone studying witchcraft. He does not represent passive wisdom.

He represents knowledge that must be pursued. He travels for it. He suffers for it. He sacrifices for it. And sometimes he enters places where others would be afraid to go.

Dette er en av Óðinns store lærdommer: Visdom har en pris. Jo dypere vi går inn i det usynlige, desto mer ansvar bærer vi for det vi oppdager der.

 

Seiðr — Kunsten å se

 

Blant de magiske tradisjonene knyttet til den norrøne verden, er seidr kanskje en av de mest fascinerende.

Kildene forbinder seidr med profetier, endrede tilstander, påvirkning av hendelser og samhandling med krefter utenfor vanlig menneskelig oppfatning.

Og her møter vi et av de store paradoksene rundt Óðinn. Han er en mester i magi. Likevel var utøvelsen av seidr også sterkt knyttet til kvinner og til Freyja.

Ynglinga-sagaen sier at Freyja lærte æsene den magiske kunsten som ble praktisert blant vanene. Den samme beretningen beskriver Óðinn som å ha omfattende magisk kunnskap, inkludert kunnskap om skjebne og trolldom.

I Lokasenna håner Loke til og med Óðinn for å praktisere magiske kunster knyttet til kvinner. Fornærmelsen er viktig fordi den forteller oss noe om de sosiale grensene rundt magi.

Magi kunne være mektig. Men makt passet ikke nødvendigvis godt inn i forventningene som ble stilt til menn og kvinner. Óðinn krysset den grensen. Og han gjorde det bevisst.

 

Frøya — Seiðrs herskerinne

 

Hvis Óðinn er den ubarmhjertige søkeren etter skjult kunnskap, er Freyja en av de store legemliggjørelsene av magisk kraft i seg selv.

Hun tilhører vanene og assosieres med kjærlighet, skjønnhet, fruktbarhet, rikdom og begjær – men å redusere henne til disse tingene ville være en stor feil.

Freyja er også en mektig magisk figur. I følge Ynglinga-sagaen var det hun som lærte æsene vanenes magiske kunst. Det er noe vakkert i dette bildet.

En gudinne lærer gudene. Kunnskapen kommer utenfra deres opprinnelige tradisjon. De mektige blir elever. Og læreren er en kvinne.

For en heks kan Freyja derfor representere en helt annen type kraft enn krigerarketypen. Hennes kraft krever ikke at hun blir mindre feminin.

Hun trenger ikke å gi opp skjønnhet for å bli formidabel. Hun trenger ikke å velge mellom sensualitet og visdom.

Mellom ømhet og villskap. Mellom kjærlighet og suverenitet. Hun inneholder motsetninger. Og kanskje er det nettopp det som gjør henne mektig.

 

Fylgja —

Ånden som vandrer ved din side

 

Og så kommer vi til noe mye mer intimt. Fylgja. Ordet forstås vanligvis i forbindelse med noe som følger eller følger en person.

I norrøn litteratur kan fylgjur fremstå som åndelige ledsagere eller dyreformer knyttet til individer og familier. Moderne forskning beskriver dem ofte som personlige åndelige dubletter, ledsagere eller manifestasjoner knyttet til skjebnen.

Fylgja er derfor svært forskjellig fra en fjern guddom. Den er nær. Den tilhører personens åndelige landskap. Den kan dukke opp i drømmer. Den kan ta en dyreform.

Den kan oppfattes som en tilstedeværelse. Og noen ganger bærer dens tilsynekomst en advarsel. Fylgja minner oss om at den norrøne forståelsen av personen ikke nødvendigvis var begrenset til den fysiske kroppen.

En person kunne ha et åndelig aspekt som beveget seg ved siden av dem. Et skyggeselv. En ledsager. En vokter. En refleksjon av noe dypere.

 

Heksa og hennes Fylgja

 

For en moderne heks kan ideen om følgen bli en sterk måte å forstå forholdet mellom utøveren og åndeverdenen på.

Heksen går ikke nødvendigvis alene. Det kan være dyr som gjentatte ganger dukker opp i drømmer. Det kan være visse vesener eller tilstedeværelser som vender tilbake gjennom et liv.

Det kan være et dyr hvis symbolikk ser ut til å følge heksen gjennom perioder med transformasjon. Og noen ganger føles forholdet mindre som å velge et åndedyr og mer som å gjenkjenne noen som allerede var der.

Denne skillet er viktig. Heksen kunngjør ikke bare:

«Dette er dyret mitt.»

Hun lytter. Hun observerer. Hun venter. Forholdet utvikler seg gjennom erfaring.

 

Ulven

 

Og dette bringer oss tilbake til ulvene. Ulven har blitt en av de sterkeste åndelige tilstedeværelsene på heksas reise. Der er Fenrir.

Der er de store ulvefamiliene som svarer på hans kall. Og det er muligheten for at ulven også kan forstås gjennom den eldgamle ideen om følge – ikke fordi hver ulv man møter i en åndelig opplevelse automatisk må kalles en følge, men fordi det gamle konseptet gir oss et språk for å tenke på en dyrisk tilstedeværelse som følger en person.

En ulv kan representere instinkt og evnen til å overleve utenfor grensene som er skapt av sivilisasjonen.

For denne heksa er ulvene ikke bare symboler. De er en del av et forhold. De ser på. De følger med. Og når fare kommer, kan Fenrir kalle på de andre. Flokken samles.

Jeg kunne ikke forstå at ekte kjempeulver hadde samlet seg i hjemmet mitt. De var veldig sultne, og Fenrir og Hel advarte meg om å sitte stille og se på.

Så forvandlet jeg meg til en gigantisk ulv, og jeg ble veldig overrasket over min evne til å gjøre det. Ulven Fennrir har besatt meg og er sammen med meg.

Slik går du mellom verdenene sammen med dine favorittånder. Jeg møtte og snakket til og med med Fernirs mor og med flere andre ånder.

Og totemdyr er et veldig interessant tema for heksa. Vi vil fordype oss i dette emnet i et annet innlegg i fremtiden.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Det finnes kvinner i de norrøne fortellingene som ikke venter på at noen skal redde dem. De rir inn i kamp. De bærer våpen. De velger hvem som skal falle.

Og de bestemmer hvem som skal føres utover slagmarken. De er valkyriene. Det norrøne navnet forstås vanligvis som «de falnes velgere».

De er blant de mektigste kvinnelige vesenene i norrøn mytologi, og står i møtepunktet mellom liv og død, kamp og skjebne, menneskenes verden og gudenes verden.

De er ikke bare vakre krigerkvinner. De er noe eldre og mer skremmende. De er kvinner som har autoritet over døden.

 

Hvor bor valkyriene?

 

Valkyriene er nært knyttet til Óðinn og hans hall, Valhöll – Valhall. Der blir krigerne som velges ut fra kampene, einherjar, krigerne som til slutt skal stå sammen med gudene ved Ragnarök.

Valkyriene er derfor ikke bare eskorter for de døde. De tilhører en mye større kosmisk historie om kamp, ​​død, ære og den siste kampen.

Men valkyriene ser ikke ut til å høre utelukkende til ett sted. I diktene i den poetiske Edda sees de ridende gjennom verden.

De dukker opp på himmelen. De kommer til slagmarker. De rir over fjell. De ankommer dit krigere kjemper.

I et av de helteaktige diktene sees ni valkyrier ridende sammen, og en av dem nærmer seg helten Helgi.

De er derfor bevegelsesvesener. De krysser grenser. De reiser mellom verdener. Og dette er en av grunnene til at symbolikken deres fortsatt er så sterk for moderne utøvere av hekseri.

 

Deres utseende

 

Valkyrien trenger ikke å bli mindre feminin for å bli mektig. Valkyriene blir vanligvis forestilt som praktfulle krigerkvinner.

De kan virke iført rustning, bærende spyd og ridende på kraftige hester. Valkyriekvinnen kan være vakker og skremmende.

Jeg så to valkyriemenn dukke opp i hjemmet mitt da Fennrir kalte på dem for å beskytte meg og ham. Merkelig, men disse valkyriene var menn. De var humanoider med horn, og klærne deres var veldig avslappet.

Valkyriene drakk blodet til fiendene mine i astralsystemet, og jeg forsto: dette kan brukes i blodmagi.

Noe av de gamle bildene rundt valkyrier forbinder dem også med ulver og andre dyr, og den poetiske tradisjonen gir oss slående bilder av overnaturlige krigerkvinner som beveger seg gjennom himmelen og slagmarken.

Dette er ikke den milde skytsengelen fra senere fantasi. Valkyrien tilhører en barskere verden. En verden der døden er en del av livet. En verden der motet settes på prøve.

En verden der ære er noe som demonstreres gjennom handling.

 

Valkyrien og døden

 

Det er noe dyptgående ved valkyrienes forhold til døden. De fremstiller ikke døden som noe meningsløst.

De står ved siden av dem som har nådd slutten av sin jordiske reise. De bærer den utvalgte krigeren videre. Dette gjør dem til guider mellom verdener.

 

Valkyrien og heksa

 

Så hvordan kan en valkyrie hjelpe en utøver av hekseri? Ikke ved å bli en overnaturlig tjener som utfører alle oppgaver på kommando. Det ville svekke det valkyrien representerer.

I stedet kan forholdet forstås som et forhold preget av allianse, læring og inspirasjon. En utøver kan vende seg mot valkyriesymbolikk når han jobber med:

mot og personlig styrke
beskyttelse
grenser
overvinne frykt
transformasjon
avslutninger og nye begynnelser
symbolikk fra forfedrene eller krigerne
stå støtt i egen kraft
veiledning under vanskelige overganger

Valkyrien lærer heksa å stå oppreist. Å se direkte på det som skremmer henne. Å slutte å be om unnskyldning for styrken hennes.

Å forstå at beskyttelse ikke alltid betyr å gjemme seg. Noen ganger betyr beskyttelse å være forberedt på å stå på sitt.

Valkyrier er sterkt forbundet med Óðinn, med kamp og med krigernes skjebne. Noen kilder forbinder også utvelgelsen av de drepte med Freyja, som sies å motta en del av de som dør i kamp i Fólkvangr.

 

Møter med valkyrier

 

Kanskje du møter henne i meditasjon. Kanskje i drømmer. Kanskje i bildet av en kvinne på hesteryggen som dukker opp igjen og igjen.

Kanskje det rett og slett er følelsen som oppstår når du står foran noe vanskelig og plutselig oppdager at du ikke er redd.

De historiske valkyriene red inn på slagmarken. Den moderne heksa kan møte dem på svært forskjellige steder, og det var dette som skjedde med meg da Fennrir kalte på valkyriene for å beskytte oss begge mot våre astrale fiender.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Det finnes former for magi som er skrevet. Det finnes former som er utformet. Og så er det magien som må uttales.

I den gamle islandske tradisjonen er dette galdrs rike – besvergelser, sang, den talte virkningen av magiske ord. Stemmen blir instrumentet.

Pusten bærer intensjon. Ord er ikke bare beskrivelser av hva vi ønsker skal skje; når de uttales med kunnskap, vilje, rytme og hensikt, blir de en del av selve virkningen.

Dette er en av verdenene som åpner seg for oss når vi begynner å se inn i Galdrabók.

Galdrabók, den berømte islandske grimoireboken, er et lite manuskript satt sammen av flere hender mellom slutten av 1500-tallet og midten av 1600-tallet.

Sidene inneholder trollformler, magiske staver og sigiler, med materiale hentet fra islandske, latinske, runemessige, kristne og eldre germanske tradisjoner. Noen virkemidler er beskyttende eller helbredende, mens andre omhandler frykt, søvn, å finne tyver, reiser, sykdom og andre svært menneskelige bekymringer.

Det er derfor fristende å tenke på Galdrabók ganske enkelt som en gammel trolldomsbok. Men den er mer mystisk enn som så. Fordi galdr ikke bare er noe skrevet på en side.

Galdr lever i stemmen. Den skrevne notesystemet kan inneholde et mønster. Runen kan inneholde en lyd. Ordet kan inneholde en intensjon. Men det er heksa som gir pust til virkemåten.

Og det er her den gamle islandske magiske verdenen blir spesielt fascinerende for de som vandrer mellom historiens, mytologiens og den personlige åndelige erfaringens verdener.

 

Stemmen og ulvene

 

I tradisjonen til min heks, er det en annen tilstedeværelse ved siden av henne når faren kommer.

 

Fenrir

 

Den gigantiske ulven Fenrir sto inne på rommet mitt. Ikke bare den uhyrlige ulven fra de overlevende norrøne mytologiske tekstene, men Fenrir slik han er kjent gjennom hennes egen åndelige erfaring – en enorm vokter hvis natur kan skifte mellom former.

De historiske norrøne kildene beskriver Fenrir som ulvebarnet til Loke og kjempekvinnen Angrboða, sammen med søsknene sine Hel og Jörmungandr.

Men Fenrir som Heksa møter, tilhører et annet lag i historien. Her er han ledsaget av sine ulvebrødre og ulvesøstre: enorme vesener, som er fra omtrent to meter til seks meter høye når de antar sine store ulveformer.

De er ikke vanlige ulver. De er voktere. De er flokken som svarer når Fenrir roper.

Og når faren blir stor nok, kan Fenrir selv åpenbare en annen form – umåtelig langt utover alt det menneskelige sinn komfortabelt kan forstå.

Hundre etasjer høyt. En tilstedeværelse snarere enn bare en skapning. Heksa kaller ikke på disse vesenene tilfeldig. De kommer når beskyttelse er nødvendig.

Når noe truer henne, kan Fenrir kalle på ulvefamilien for å stå rundt henne. De danner en levende grense mellom Heksa og hva enn som har kommet inn i hennes rom.

Det er noe dypt passende ved denne forbindelsen med galdr. Fordi et magisk ord også er en grense.

Det talte ordet sier:

Dette er hva jeg vil tillate.

Dette er hva jeg nekter.

Det er her jeg står.

Og noen ganger er det sterkeste magiske ordet ikke en lang besvergelse i det hele tatt. Noen ganger er det navnet på den som kommer når han blir ropt på.

 

Fenris mor

 

Bak Fenrir står en annen enorm tilstedeværelse: moren hans. I de historiske norrøne kildene er denne moren Angrboða, en kjempekvinne assosiert med Jötunheimr og moren til Fenrir, Hel og Jörmungandr.

I heksas erfaring møtes hun imidlertid som noe mer enn et navn i en genealogi. Hun er en kjempegudinne. Eldre. Mektig. Moderlig på en måte som ikke krever mildhet.

Hennes makt tilhører verdens store, utemmede krefter – kreftene som eksisterte før menneskene prøvde å gjøre villmarken liten nok til å forstå.

Og ved siden av Fenrir står søsteren hans Hel, som selv bærer den enorme kraften fra kjempekvinnetradisjonen. De gamle kildene plasserer Hel i dødsriket, mens Fenrir forblir den store ulven og Jörmungandr blir verdensormen.

Men i Heksas åndelige landskap er Hel ikke bare en figur å frykte. Hun er en søster. En gigantisk ulvesøster. Og det forandrer følelsen i historien.

Ulven blir familie. Kjempen blir vokter. Underverdenen blir et sted med sin egen intelligens. Og det talte ordet blir en måte å krysse avstanden mellom verdener.

 

Når heksa snakker

 

Derfor mener jeg ordet galdr fortjener å bli behandlet med respekt. Vi bør ikke redusere det til den moderne ideen om en «magisk forbannelse». En forbannelse kan høres ut som noe man bare resiterer.

Galdr antyder noe mer levende: stemmen, pusten, rytmen og intensjonen. Forholdet mellom den som snakker og kreftene som blir tiltalt.

Galdrabók bevarer fragmenter av en verden der magisk praksis kunne involvere ord, tegn, guder, ånder, urter, gjenstander og rituelle handlinger.

Men ingen manuskripter kan bevare hele opplevelsen. Et manuskript kan fortelle oss hva som ble skrevet. Det kan ikke fortelle oss fullstendig hvordan det føltes da ordene ble sagt i mørket.

Den kan ikke gjengi heksens pust. Den kan ikke gjengi stillheten som kom før det første ordet. Og den kan ikke fortelle oss hva som kan ha stått bak lyset fra ilden da det siste ordet ble sagt.

Det er galdrs mysterium. Ordet forlater munnen. Lyden kommer inn i verden. Og et sted mellom pust og stillhet begynner magien, og jeg befant meg omgitt av gigantiske ulver som var 2 til 6 meter høye.

Mine astrallegemer ble spist av ulvene for å fjerne åndevedheng, og på denne måten ble jeg renset og gjenopprettet. Det var Fennrir som kalte på sine brødre og søstre. Disse ulvene er 6 milliarder i antall.

Jeg så også valkyriene. De er humanoider eller kanskje feer med horn. Fennrir kan påkalle valkyriene for å hjelpe ham med å beskytte heksen.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Galdr er lånt fra norrønt og betyr hekseri, trolldom, magi, besvergelse, ritualarbeid. I mitt forrige innlegg åpnet vi døren til den merkelige og fascinerende verdenen til Galdrabók, den islandske grimoire-verdenen som står i sentrum for denne serien.

I dag vil jeg ta et skritt tilbake og se på et av de viktigste ordene i den verdenen: galdr. Hva er egentlig galdr?

Den enkleste oversettelsen er vanligvis «magi» eller «trolldom», men den oversettelsen fanger ikke helt atmosfæren i ordet. Galdr tilhører en eldre verden der ord ikke bare var beskrivelser av virkeligheten.

Ord kan brukes til å påvirke virkeligheten. Og den ideen er essensiell hvis vi vil forstå islandsk magi.

 

Når ord blir magiske

 

Den islandske magiske tradisjonen inneholder mange forskjellige teknikker: runer, tegn og systemer, skriftlige formler, påkallelser, gjenstander, urter og andre materialer. Men ved siden av disse fysiske uttrykkene for magi fantes kraften i det talte ord.

En galdr kan være en magisk sang, kåring, besvergelse eller formel. Kanskje et rimende dikt som formes til en hekseformel.

Dette er en av grunnene til at ordet galdr er så interessant. Det peker oss mot en form for magi der stemme, rytme, intensjon og ord fungerer sammen.

For en moderne leser kan det være fristende å tenke på en formel som ganske enkelt et sett med mystiske ord som skal produsere et bestemt resultat.

Det historiske materialet er mer komplisert enn som så. Et magisk virkemiddel kan involvere ord sammen med tegn, handlinger og bestemte objekter. Den talte formelen var en del av en større magisk praksis.

Stephen Flowers legger betydelig vekt på denne praktiske karakteren av islandsk magi i sitt arbeid med Galdrabók.

I stedet for å behandle magi kun som mytologi eller folklore, undersøker han de overlevende magiske bøkene som bevis på hvordan folk faktisk forsto og praktiserte magi.

 

Den fascinerende

blandingen inni Galdrabók

 

Noe av det som gjør Galdrabók så fengslende, er at den ikke presenterer oss for et pent, urørt eksempel på «hedensk vikingmagi».

Det er et mye mer komplisert dokument. Manuskriptet ble samlet på slutten av 1500- og 1600-tallet, og materialet gjenspeiler en verden der eldre germanske tradisjoner eksisterte sammen med kristendommen og andre påvirkninger.

De overlevende trolldommene inkluderer islandske magiske tegn og runemateriale, referanser til norrøne guder, kristne bønner og navn, og andre elementer som ikke passer komfortabelt inn i en enkelt religiøs kategori.

Det minner oss om at magiske tradisjoner ikke alltid forsvinner når religioner endrer seg. Noen ganger tilpasser de seg. De låner. De skjuler seg. De får nye navn og nye forklaringer mens eldre ideer fortsetter under.

Jeg synes dette er et av de mest fascinerende aspektene ved islandsk magi. Det er ikke bare et vindu inn i en fjern hedensk fortid. Det er også en opptegnelse over overlevelse og transformasjo

 

Magi for vanlige problemer

 

Det er en annen egenskap ved Galdrabók som fortjener oppmerksomhet. Ikke alle trollformlene handler om store overnaturlige mysterier. Noen er bemerkelsesverdig praktiske.

Manuskriptet inneholder virkemidler knyttet til beskyttelse, sykdom, fødsel, søvn, problemer til sjøs og andre hverdagslige vanskeligheter. Det finnes også trollformler med mye mørkere eller mer aggressive formål.

Dette gir oss et glimt inn i et svært menneskelig forhold til magi. Tenk deg å bo på Island for århundrer siden. Landskapet er barskt. Havet kan være farlig. Medisinsk kunnskap er begrenset.

Reiser er vanskelige. En persons sikkerhet kan avhenge av vær, flaks, omdømme, naboer og krefter som virker langt utenfor individuell kontroll.

I en slik verden er ønsket om beskyttelse, helbredelse, kunnskap og innflytelse neppe mystisk. Magi blir praktisk. Det blir noe en person kan ty til når vanlige midler ikke er nok.

 

Det magiske tegnet

og det magiske ordet

 

Etter hvert som vi fortsetter gjennom denne serien, vil vi støte på et annet kjent trekk ved islandsk magi: galdrastafir, de magiske stavene eller tegnene.

For moderne øyne kan disse symbolene nesten se ut som et hemmelig alfabet. Men det er verdt å motstå fristelsen til å behandle hver islandske magiske stav som et gammelt vikingsymbol.

Mange av de overlevende magiske manuskriptene tilhører tidlig moderne tid, lenge etter Islands konvertering til kristendommen. Historien til disse symbolene er derfor mer komplisert enn mange moderne presentasjoner antyder.

Selve Galdrabók inneholder en fascinerende kombinasjon av skrevne formler og magiske tegn. Dette gir oss en viktig pekepinn om tradisjonens natur.

Ordet og tegnet hører sammen. Det ene blir sagt. Det andre blir sett. Det ene beveger seg gjennom lyd. Det andre er fiksert i en fysisk form. Begge forsøker å gi intensjonen en form som kan virke på verden.

 

En tradisjon

som er verdt å ta hensyn til

 

Det er noe annet jeg ønsker at vi skal huske på når vi utforsker islandsk magi. Den moderne populariteten til runer, norrøn mytologi og islandske magiske staver har gitt mange vakre tolkninger, men moderne spiritualitet og historisk islandsk praksis er ikke nødvendigvis det samme.

De overlevende kildene er fascinerende nettopp fordi de er rotete. De inneholder kristne og førkristne elementer. De inneholder praktiske løsninger ved siden av forbannelser. De bevarer eldre ideer samtidig som de viser innflytelsen fra senere århundrer.

Denne kompleksiteten gjør dem ikke mindre magiske. For meg gjør den dem langt mer interessante.

Galdrabók er ikke en perfekt bevart relikvie fra vikingtiden. Den er et overlevende stykke av en levende tradisjon som endret seg over tid.

Flowers beskriver de overlevende islandske magiske manuskriptene som bevis på en tradisjon som fortsatte å utvikle seg i århundrer og til slutt nådde inn i moderne tid.

Og kanskje det er den beste måten å tilnærme seg dem på: ikke som et museumsgjenstand, men som en oversikt over mennesker som prøver å forstå og påvirke en usikker verden.

 

---

 

Mein Blog

Hier ist mein Blog.

 

---

 

 

Galdrabók er en veldig interessant bok om islandsk magi. Det finnes bøker som forteller oss om magi. Og så finnes det bøker som får oss til å føle at vi har åpnet en dør.

Galdrabók, vanligvis oversatt som Magiens bok, er et av de mest fascinerende bevarte islandske magiske manuskriptene.

Skrevet på Island rundt slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet, inneholder den en bemerkelsesverdig samling av magiske instruksjoner, bønner, påkallelser, amuletter og magiske staver.

For den moderne heksa kan det å åpne Galdrabók føles som å se gjennom flere århundrer og oppdage at noen, et sted på Island, stilte mange av de samme spørsmålene vi fortsatt stiller i dag:

Hvordan kan jeg beskytte meg selv?

Hvordan kan jeg overvinne en fiende?

Hvordan kan jeg finne kjærligheten?

Hvordan kan jeg oppnå suksess?

Hvordan kan jeg påvirke omstendigheter som virker utenfor min kontroll?

Hvordan kan jeg kommunisere med det usynlige?

Men det er noe viktig å huske på før vi begynner.

Galdrabók er ikke en gammel vikingformelbok. Den kommer fra Island i kristendommen, flere århundrer etter vikingtiden.

Magien reflekterer en fascinerende blanding av tradisjoner: islandsk folkemagi, kristne bønner, lærte europeiske magiske tradisjoner, magiske alfabeter, amuletter og praksiser som tilhører galdernes verden.

Denne blandingen er nettopp det som gjør manuskriptet så ekstraordinært.

 

Hva betyr «galdr»?

 

Det norrøne ordet «galdr» er assosiert med magisk sang, messende og besvergelser. Magi var ikke nødvendigvis noe som ble skrevet stille på et pergamentark.

Stemmen kunne være magisk. Ord kunne bli sagt. Navn kunne påkalles. Lyder kunne gjentas. En magisk formel kunne bli sunget eller messende.

Dette er en av grunnene til at jeg synes islandsk magi er så fascinerende for moderne sjamanistiske hekser. Det er en naturlig forbindelse mellom stemme, rytme, pust, intensjon og endrede bevissthetstilstander.

En heks som sitter ved et bål og messer en magisk formel mens en tromme slår jevnt i bakgrunnen, skaper en helt annen opplevelse enn å bare lese ord fra en side.

Kroppen blir en del av trolldommen.

 

De mystiske stavene

 

Det kanskje mest kjente trekket ved islandske magiske manuskripter er deres merkelige og vakre tegninger. Dette er de magiske stavene.

Noen ser nesten ut som runer. Andre ser ut som intrikate hjul, kors, grener eller geometriske konstruksjoner.

Noen er assosiert med bestemte magiske formål. Andre er ledsaget av ord, navn eller instruksjoner som forklarer hvordan de skal brukes.

Og det er her vi bør være forsiktige. Det er fristende å kalle hver islandske magiske stav et «åndssigil». Men historisk sett er ikke det helt nøyaktig.

Noen magiske tegn er assosiert med bestemte vesener, navn eller krefter, mens andre er funksjonelle magiske tegn skapt for et bestemt formål.

En stav kan derfor forstås som en del av et magisk språk:

Symbolet gir form til intensjonen,
ordene gir den retning,
og ritualet gir den handling.

For den moderne heksa åpner dette fascinerende muligheter. En stav kan studeres historisk. Den kan tegnes som en del av meditasjon.

Den kan innlemmes i en moderne talisman. Den kan bli en del av en knuteformel. Eller den kan inspirere til å skape et helt nytt magisk symbol.

Men vi bør alltid skille mellom hva det historiske manuskriptet forteller oss og hva vi velger å gjøre med bildene i dag.

 

Hva slags magi

finnes i Galdrabók?

 

Dette forteller oss noe viktig. Magi ble ikke nødvendigvis sett på som en egen aktivitet forbeholdt ekstraordinære anledninger. Det kunne dreie seg om vanlige problemer ved å være menneske:

Kjærlighet, penger, helse, fare, reiser, fiender, flaks, usikkerhet og frykt.

Magiutøveren ønsket seg verktøy for å navigere i den uforutsigbare verden. Og kanskje er det derfor Galdrabók fortsatt taler til oss.

 

De kristne elementene

 

Noe av det mest fascinerende med manuskriptet er at magien ikke er utelukkende «hedensk».

Kristne bønner og referanser til Gud, Kristus, engler og bibelske skikkelser dukker opp sammen med magiske tegn og eldre magiske tradisjoner.

For en moderne leser kan dette i utgangspunktet virke merkelig. Vi kan forestille oss at norrøn hedendom og kristendom var helt separate verdener.

Det historiske Island var mye mer komplisert. Manuskriptet tilhører en periode da kristen religiøs kultur hadde eksistert på Island i århundrer, mens eldre tradisjoner, folklore og magiske praksiser fortsatte å påvirke populærkulturen.

Resultatet er en magisk verden der kristen bønn, folkemagi, magiske tegn og eldre norrøne konsepter kan eksistere på samme side. Denne blandingen er en del av den historiske virkeligheten.

 

Galdrabók

og den moderne heksa

 

Så hvordan bør vi tilnærme oss Galdrabók i dag? Ikke som en kokebok. Og ikke som en samling av trollformler som vi må gjengi ord for ord.

Jeg foretrekker å tilnærme meg den som et vindu inn i Islands magiske fantasi. Vi kan studere de gamle formlene. Vi kan undersøke stavene. Vi kan lære om plantene og materialene.

Vi kan utforske forholdet mellom talte ord og magisk intensjon.

Og så kan vi spørre: hva kan dette lære den moderne heksa? Kanskje den største lærdommen er at magi ikke bare handler om å ha det riktige symbolet.

Det handler om forhold. Forhold til ord. Forhold til symboler. Forhold til naturen. Forhold til det usynlige. Og forhold til ens egen intensjon.

 

Begynnelsen på reisen vår

 

I kommende innlegg vil jeg utforske denne verden dypere. Vi skal se på de mystiske islandske magiske stavene og spørre hva de egentlig betyr.

Vi skal utforske noen av de mest fascinerende eksemplene som finnes i islandsk magisk tradisjon. Vi skal snakke om galdr – stemmens magi. Vi skal utforske den fascinerende praksisen med knutemagi.

 

---

 

Min blogg

Her er min norske blogg.

 

---

 

 

Heksekosten er sannsynligvis favorittverktøyet til mange hekser. Få gjenstander er mer direkte forbundet med heksa enn kosteskaftet.

Den svartkledde heksa, den spisse hatten, gryten og kosten har blitt nesten universelle symboler på hekseri.

Kosten har en fascinerende historie, men det er verdt å skille dokumentert folklore og historiske heksebeskyldninger fra moderne hekseripraksis.

Det velkjente bildet av heksen som flyr på en kost er i stor grad en tidlig-moderne europeisk utvikling snarere enn en eldgammel hedensk skikk.

Kosteskaft dukker opp i bilder av hekser fra det femtende århundre, og senere beretninger knyttet dem til magisk flukt.

For selve kosten var den tradisjonelle besom en bunt med kvister eller plantemateriale festet til et treskaft. Koster kan lages av lokalt tilgjengelig vegetasjon; overlevende magiske eksempler inkluderer tre, pilbindinger, siv, palmeblader, tråd og grovfôrde grener.

Men kostens historie er mye eldre og mer interessant enn det kjente bildet antyder. Kosten startet som noe vidunderlig vanlig:

et husholdningsverktøy.

Den feide gulvet. Den fjernet skitt. ​​Den skapte orden fra uorden. Og kanskje er det nettopp derfor den ble et så kraftig magisk symbol.

 

Heksens kosteskaft

 

Den tradisjonelle kosten som brukes i Storbritannia og andre deler av Europa kalles ofte en kost. En kost består i hovedsak av en bunt med kvister eller annet plantemateriale festet til et skaft.

Materialene varierte avhengig av hva som vokste lokalt. Bjørkekvister, kost, lyng, pil og andre fleksible grener kunne brukes til børsten, mens en rett tregren dannet skaftet.

Museum of Witchcraft and Magic har overlevende eksempler på magiske og hekse-assosierte koster laget av tre, pil, siv, palmeblader, tråd og innsamlede grener.

Så det finnes ingen enkelt «riktig» heksekost. En kost laget av materialer samlet fra ditt eget landskap kan være spesielt meningsfull.

Skogen gir veden. Plantene gir krattet. Heksa bringer intensjonen.

 

Hvordan ble kosten

knyttet til hekser?

 

Det er her historien blir spesielt fascinerende. Bildet av hekser som flyr på kosteskaft blir synlig i europeiske kilder i senmiddelalderen og tidlig moderne tid.

Et kjent tidlig eksempel er manuskriptet Le Champion des Dames fra det femtende århundre, hvis illustrasjoner viser hekser som flyr på kosteskaft. Bildespråket utviklet seg i sammenheng med europeisk heksetro og hekseprosesser.

Senere europeisk demonologisk litteratur og kunstverk portretterte i økende grad hekser som flyr gjennom luften på staver, koster og andre gjenstander.

Noen beretninger assosierte også magisk flyging med såkalte flygende salver. Historiske kilder beskriver påståtte hekser som påførte berusende eller giftige preparater før antatte overnaturlige reiser, selv om påliteligheten og omfanget av disse praksisene er omdiskutert.

Så kosteskaftet startet ikke som en gammel hedensk flymaskin.

Dens assosiasjon med heksa utviklet seg gjennom en komplisert blanding av folkemagi, husholdningssymbolikk, magisk tro, vitnesbyrd fra hekseprosesser og tidligmoderne kunstnerisk fantasi.

 

Hvorfor er kosten så magisk?

 

For den moderne heksa er symbolikken nesten perfekt. En kost fjerner det som ikke lenger hører hjemme. Støv feies bort. Gamle ting ryddes.

Terskelen renses. Huset blir ryddig igjen. Derfor kan kosten bli et magisk instrument for: rensing, beskyttelse, forvisning, lutring og fornyelse.

Når du feier med en magisk kost, tenk ikke bare på å rengjøre gulvet. Se for deg at du feier bort:

frykt,

stillestående energi,

krangler,

uønskede påvirkninger,

gamle vaner,

og alt som har fullført sitt formål.

Kosten blir en fysisk representasjon av magisk intensjon.

 

Valg av ny heksekost

 

Når du lager eller kjøper en ny kost, velg en som føles god i hendene dine. Den trenger ikke å være dyr. Faktisk kan en enkel håndlaget kost være mye mer meningsfull enn en forseggjort dekorativ kost.

Se etter et treskaft som føles komfortabelt og balansert. Til børsten, velg naturlige materialer der det er mulig. Du kan bruke:

bjørk — renselse og fornyelse

pil — vann, intuisjon og fleksibilitet

lyng — beskyttelse og det ville landskapet

kosteplante — naturlig forbundet med feiing og den gamle kosttradisjonen

rogn — beskyttelse

Disse planteassosiasjonene er en del av moderne magisk symbolikk snarere enn en universell historisk kode. La plantene ha mening innenfor din egen tradisjon.

Og hvis du samler ditt eget tre, gjør det ansvarlig. Ta aldri en levende gren unødvendig. En fallen gren kan bære like mye skjønnhet.

 

Innvielse av den nye kosten

under fullmånen

 

Fullmåne er en vakker tid for å innvie et nytt magisk verktøy. Det finnes ingen historisk «fullmånekostinnvielse» som kan rekonstrueres fra middelalderske europeiske kilder, så det følgende er et moderne hekseritual.

Plasser den nye kosten på en ren klut. Tenn et lys. Sett en bolle med vann ved siden av. Du kan også plassere salt, røkelse eller en liten offergave av urter i nærheten.

Sitt deretter stille med kosten. Hold håndtaket med begge hender. Føl vekten. Tenk på alle tingene denne kosten vil hjelpe deg med å fjerne fra livet ditt.

Når månen er synlig, løft kosten mot måneskinnet. Si deretter:

Under fullmånens lys, vekker jeg denne kosten. Måtte den bli mitt rensende verktøy. Måtte den feie bort det som skader meg.

Måtte den rydde opp i det som ikke lenger hører hjemme. Måtte den vokte terskelen til mitt hjem. Måtte den bære bort frykt, uorden og stagnasjon.

Og måtte den etterlate fred, styrke og lys.

Før kosten forsiktig gjennom røkelsesrøken hvis du bruker røkelse. Berør deretter håndtaket med litt rent vann.

Du kan strø en liten mengde salt rundt den, i stedet for direkte på treverket, hvis du vil inkludere symbolikken for jord og renselse.

Til slutt holder du kosten under måneskinnet igjen og si:

Måne over, jord under,
vekk dette verktøyet og la dets kraft vokse.
Med hånd, med hjerte, med ord og vilje,
la denne kosten fortsatt tjene min magi.
Det jeg feier bort skal forsvinne.
Det jeg beskytter skal forbli i mitt hjerte.

La så kosten ligge der den kan motta måneskinnet over natten.

 

Den første feiingen

med kosteskaftet

 

Første gang du bruker den nyinnviede kosten, ikke begynn med å feie vanlig jord. Begynn bakerst i huset. Beveg deg sakte mot inngangsdøren.

Mens du feier, forestill deg at alt uønsket blir samlet og skjøvet mot terskelen. Du kan snakke:

Det som ikke hører hjemme her, dra. Det som bringer skade, dra. Det som bringer frykt, dra. Det som bringer uorden, dra. Dette hjemmet er renset. Dette hjemmet er beskyttet. Dette hjemmet er mitt.

Fei alt symbolsk mot døren. Stopp deretter. Ikke fei den uønskede energien tilbake inn i huset. Åpne døren og forestill deg at den forlater huset.

Lukk døren. Nå har kosten din utført sin første magiske oppgave.

 

Kosten som vokter

 

Jeg liker også å tenke på kosten som en vokter av terskelen. Når den ikke er i bruk, kan den oppbevares i nærheten av inngangen til huset. Den fysiske kosten minner heksa om:

Jeg bestemmer hva som kommer inn.
Jeg bestemmer hva som går ut.

Dette gjør kosten spesielt kraftig for grensemagi. Du kan til og med knyte en liten snor rundt håndtaket og legge til et beskyttende symbol, rune eller sigil som gir mening i din egen praksis.

 

Og hva med å fly?

 

Kosteskaftets berømte evne til å fly tilhører først og fremst folkloren og den magiske fantasien som utviklet seg rundt europeisk hekseri.

For den moderne heksa foretrekker jeg å forstå «flyging» symbolsk. Kosten er heksas fantasifartøy. Når du sitter med den under transe eller tromming, kan du forestille deg å reise over nattehimmelen.

Over skogen. Over fjellene.

Kosten blir en bro mellom den vanlige verden og den imaginære verden. Du trenger ikke å påstå at din fysiske kropp har forlatt bakken.

Reisen kan skje i bevisstheten under meditasjonen din.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Njörðr er den islandske guden for vellykket handel og velstand. Det sterkeste historiske grunnlaget for dette innlegget er faktisk ganske godt: Gylfaginning sier eksplisitt at Njörðr ble påkalt av sjøfolk og fiskere, og beskriver ham som rik nok til å gi land og eiendeler.

Ynglinga saga forbinder hans styre med fred, gode sesonger og velstand, og sier at ofringer fortsatte under ham.

Det vi ikke kan fastslå ut fra de overlevende kildene er en detaljert fiskeformel, en bestemt matvare som spesifikt var «Njörðrs favoritt», eller et historisk ritual der Odin og Njörðr ble innkalt for kommersiell velstand.

Jeg har derfor skrevet disse delene som en moderne rekonstruksjon inspirert av kildene, snarere enn å presentere dem som dokumenterte vikingritualer.

Blant gudene i Nord har Njörðr alltid fascinert meg fordi kraften hans er fantastisk praktisk. Han er ikke bare en havgud.

Han er en gud for gunstige vinder, vellykkede reiser, fiske, rikdom, overflod og velstand. Kanskje det er mulig å lagre vinder i knuter av en snor ved å påkalle Njordr.

I Gylfaginning beskrives Njörðr som hersker over vindene, roer havet og ilden, og blir påkalt av sjøfolk og fiskere. Han beskrives også som usedvanlig rik og i stand til å gi folk land og eiendeler.

Dette er et av de klareste bevisene vi har for å nærme seg Njörðr i magisk arbeid. De gamle kildene forteller oss direkte:

Hvis du reiser på havet, kall på Njörðr.
Hvis du fisker, kall på Njörðr.
Hvis du søker velstand og overflod, kall på Njörðr.

 

Njörðr og havets rikdom

 

For en vikingfisker var havet ikke et abstrakt symbol. Det var levebrød. En vellykket reise kunne bety mat til familien, varer å handle med og rikdom for samfunnet.

En dårlig fangst kunne bety vanskeligheter. Et farlig hav kunne bety død. Så ideen om en guddommelig makt som kunne roe vannet, påvirke vindene og bringe velstand, ville ha vært enormt viktig.

Vi bør imidlertid være forsiktige med å si at vikingene brukte en bestemt overlevende «Njörðr-fiskeformel». Ingen slik detaljert formel er bevart.

Det vi har er vitnesbyrdet fra Eddaen om at fiskere og sjøfarere besøkte Njörðr, kombinert med Ynglinga saga, hvor Njörðrs regjeringstid forbindes med fred, gode sesonger og velstand.

Det gir den moderne heksa et svært sterkt grunnlag.

 

Njord av Noatún

 

Njörðr bor på Nóatún, «skipenes innhegning» eller «skipsplassen», og identiteten hans er dypt knyttet til kysten og havet.

Han er en vanegud, assosiert med fruktbarhet, velstand og kreftene som gjør livet materielt rikt. Forholdet hans til Skaði er også avslørende.

Hun lengter etter fjellene og jaktmarkene. Njörðr lengter etter havet.

Prosa-Eddaen beskriver hvordan de to prøvde å dele tiden sin mellom fjellene og Nóatún, men ingen av dem følte seg virkelig komfortabel i den andres landskap. Njörðr savner lyden av havet og sjøfuglene når han er i fjellene.

Dette får Njörðr til å føle seg dypt kystnær. Han hører hjemme ved havnen. Ved fiskebåten. Ved garnene. Ved handelsskipet, ventende på gunstig vind.

 

Å kalle på Njörðr med Odin

 

Jeg liker ideen om å nærme seg Njörðr sammen med Óðinn, men jeg ville beskrevet dette som et moderne magisk virke, ikke som et dokumentert historisk ritual.

De to utgjør et interessant par. Njörðr bringer gunstige forhold, overflod og velstand. Óðinn bringer visdom, kunnskap, strategi og evnen til å gjenkjenne muligheter.

Man kan be Njörðr om den gunstige vinden. Man kan be Óðinn om å vite når han skal seile. Man kan be Njörðr om en vellykket reise.

Man kan be Óðinn om visdom til å ta gode avgjørelser underveis.

Ritualet kan begynne med lyden av en tromme. La rytmen bli til bølgenes bevegelse. Se sakte for deg strandlinjen. Hør vannet. Se for deg en havn fylt med skip.

Rop deretter:

Njörðr av Nóatún,
Herre over vind og hav,
Fiskerens og sjøfarerens venn,
Jeg kaller til deg med respekt. Still vannet foran meg. Bring gunstige vinder på reisen min. La havet gi sin overflod,
og la ærlig arbeid bære rikelig frukt.

Kall så på Óðinn:

Óðinn, vandrer og visdomssøker,
stå ved min side.
Gi meg synet til å gjenkjenne muligheter,
visdommen til å velge klokt,
og motet til å handle når den gunstige vinden kommer.

 

Hva kan tilbys Njörðr?

 

De overlevende kildene gir oss ikke en spesifikk meny med «Njörðrs favorittmat». Så jeg ville ikke påstå at et bestemt moderne offer er historisk sikkert.

I stedet ville jeg valgt mat som gjenspeiler hans karakter. For et moderne ritual kan passende offergaver inkludere:

ferskt brød, korn, fisk, epler, bær, honning, smør, salt, vann eller en drikk som øl eller mjød.

Fisk er spesielt symbolsk passende fordi Edda eksplisitt forbinder Njörðr med fiskere. Et måltid kan også bli en del av offergaven.

Sett en porsjon til side til Njörðr før du spiser.

Du kan si:

Njörðr, herre av Nóatún,
jeg gir denne maten i takknemlighet.
Måtte det være mat på mitt bord,
arbeid for mine hender,
gunstige vinder på min reise,
og velstand oppnådd med ære.

 

Njörðrs velstandsmagi

 

For moderne hekser tror jeg Njörðr er spesielt passende for velstand som kommer gjennom bevegelse og utveksling. Ikke bare «gi meg penger».

I stedet:

gi meg muligheter.

Gi meg kunder.

Gi meg gode kontrakter.

Gi meg vellykkede reiser.

Gi meg lønnsomme utvekslinger.

Gi meg de riktige menneskene til rett tid.

Dette passer perfekt til den maritime og handelsmessige symbolikken. En heks som driver en bedrift kan plassere en liten bolle med vann på alteret sammen med en mynt, et stykke brød og en liten representasjon av et skip.

Vannet representerer havet. Mynten representerer rikdom. Brødet representerer overflod. Skipet representerer bevegelse og handel.

Mediter over portrettet av Njordr under ritualet ditt. Se på portrettet av Njordr i 20 minutter og snakk om dine vanskeligheter med å øke inntekten din.

Snakk deretter:

Når skip krysser vannet,
måtte mulighetene krysse min vei.
Når tidevannet vender tilbake,
måtte velstanden vende tilbake til meg.
Når havnen mottar skip,
måtte arbeidet mitt motta kunder og lykke. La ærlig utveksling bringe overflod. La det jeg gir komme tilbake mangedoblet i velsignelse.

 

Fiskemagi

 

Det finnes spesielle sigiler for fiskere i «Galdrabok» og i «Islandsk magi» av Stephen Flowers.

For noen som faktisk fisker, blir symbolikken enda mer direkte. Kall på Odin og Njord først. Så, før heksa går til vannet, kan hun holde sigillet og en fiskesnøre, krok eller garn og si:

Njörðr, herre over gunstige farvann,
led min reise.
La vinden være vennlig,
la vannet være raust,
la meg bare ta det jeg trenger,
og la meg vende trygt hjem.

Sigilen må lades inne i den rituelle sirkelen ved å rette den hevede magiske energien inn i sigilen, fiskesnøret, kroken eller garnet. Sigilen bør plasseres inne i båten eller i lommen.

 

Knutemagi for velstand

 

Njörðr er også utmerket egnet for knutemagi. Ta en snor i en farge som representerer velstand for deg. Plasser et lite symbol på havet eller et portrett av Njörðr og fiskeseglet ved siden av.

Knyt deretter sju knuter. Nevn noe som bidrar til velstand med hver knute:

Første knute – mulighet. Andre knute – hell. Tredje knute – kloke avgjørelser. Fjerde knute – vellykket utveksling. Femte knute – stabil inntekt. Sjette knute – overflod delt klokt. Syvende knute – opprettholdelse av velstand.

Ved den siste knuten:

Når tidevannet vender tilbake til kysten,
måtte velstanden vende tilbake til meg.
Som vinden fyller seilet,
måtte mulighetene fylle livet mitt.
Njörðr, overflodens herre,
led lykkens vinder.
Óðinn, visdommens herre,
lær meg hvor jeg skal styre.
Måtte mitt arbeid blomstre,
måtte min husstand blomstre,
og måtte min overflod bli brukt godt.

Takk Njord og Odin for hjelpen, si farvel til gudene og slutt den rituelle sirkelen.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Fenrir og Hel er barna til Loke og kjempekvinnen Angrboða. Fenrir er den store ulven. Hel er søsteren hans, den mektige herskeren over dødsriket.

Eddaen forteller oss at Loke og Angrboða hadde tre barn: Fenrir, Jörmungandr og Hel. Gudene ble redde for profetien som omga dem og skilte de tre.

Jörmungandr ble kastet i havet, Hel ble sendt til Niflheim og gitt myndighet over de døde, mens Fenrir ble holdt blant gudene og til slutt bundet.

Dette er ikke historier om ufarlige kjæledyr. Det er historier om enorme urkrefter. Og det er nettopp derfor jeg synes det er så fascinerende å jobbe med dem.

Og disse ulvene er enorme! Jeg vil ikke skremme deg bort, men Fennrir er 2 meter høy og omtrent 10 meter lang. Når jeg sitter i sofaen og Fennrir klatrer over sofaen, når ikke hodet mitt engang magen hans.

 

Hvor bor Fenrir og Hel?

 

Det er viktig å ikke forveksle den norrøne mytologiske geografien med moderne geografi. Fenrir har historisk sett ikke et hjem i Sverige, Norge, Finland, Tyskland eller Russland.

Hel har historisk sett ikke bodd i en bestemt hule et sted i Skandinavia. Dette er mytiske landskap.

Fenrir tilhører gudenes og kjempenes verden og er til slutt bundet frem til Ragnarök. Hel får herredømme over de døde og en bolig i riket knyttet til Niflheim.

Så når en moderne sjamanistisk heks føler Fenris eller Hels tilstedeværelse i en skog, ved en innsjø, i et hus eller under en trommereise, ville jeg forstå dette som et møte innenfor heksens spirituelle eller visjonære praksis, snarere enn å hevde at Fenris fysisk har flyttet til Finland eller at Hel har tatt bolig i Tyskland.

For meg gjør ikke dette skillet opplevelsen mindre magisk. Det gjør den mer ærlig.

 

Fenrir som vokterulven

 

Fenrir blir vanligvis kontaktet gjennom sitt skremmende aspekt. Han er enorm. Han kan ikke kontrolleres av vanlige lenker.

Gudene binder ham til slutt med Gleipnir, den magiske bindingen som dvergene formet. I mytene er Fenris skjebne knyttet til Ragnarök og hans konfrontasjon med Óðinn.

Men en heks som jobber med Fenrir kan velge å nærme seg en annen symbolsk dimensjon: ulven som ikke kan knuses.

Fenris kan derfor bli en mektig figur for arbeid som involverer:

mot;
uavhengighet;
beskyttelse av grenser;
motstand mot undertrykkelse;
instinkt;
sterk lojalitet;
bevissthet om fare;
frihet fra usunne begrensninger.

Jeg ville ikke sagt til en heks: «Fenrir vil beskytte huset ditt fordi norrøne trodde han var en husvokter.» Det gjorde de ikke. I stedet ville jeg sagt:

Hvis du utvikler et personlig forhold til Fenrir, kan du velge å invitere ulvebildet hans inn i din beskyttende praksis. Det er et moderne andakts- og magisk forhold.

Du må dra på sjamanistiske reiser ved å visualisere deg selv i selskap med ulver i skogen. Jeg har gjort dette så mange ganger, og jeg endte opp i Sibir sammen med mange ulver.

Jeg pleide å klø forsiktig en av ulvene på halsen og magen hans. Etter dette ble jeg og ulven veldig nære venner. Fenrir er hjemme hos meg akkurat nå, og han sier at jeg møtte ham i Sibir.

Jeg tror at en astral representasjon av Fenrir kan finnes i nesten alle store skoger. Fenrir er lederen for alle skogulvene.

 

Hel som terskelens vokter

 

Hel er annerledes. Hun er ikke bare «dødsgudinnen» i den forenklede moderne forstand. I Gylfaginning gis hun autoritet over de døde som kommer til henne, spesielt de som dør av sykdom eller alderdom. Hallen hennes har høye murer og store porter.

Denne billedspråket gjør henne fascinerende for en heks som arbeider med grenser og terskler. Hel kan tilnærmes som vokteren av en grense som alle levende mennesker til slutt vil møte.

I en moderne magisk praksis kan en heks derfor be Hel om å lære bort:

dømmekraft, grenser, aksept, beskyttelse ved terskler, forfedres bevissthet og visdommen om avslutninger.

Hun trenger ikke å bli forestilt som en ond skapning.

Hun trenger heller ikke å bli gjort til en søt, harmløs ånd.

Hennes kraft ligger nettopp i hennes annerledeshet.

Hvis du vil møte Fenrir og Hel, tror jeg det er fornuftig å snakke om dette ønsket med Loke, fordi han er faren deres. Eller du kan snakke om dette med Jormungandr og Odin.

Gudene har spesielle astrale apparater, og de kan til og med tilkalle Fenrir og Hel for å besøke deg under ritualet ditt.

 

Kan Fenrir og Hel

ta menneskelig form?

 

De overlevende norrøne kildene beskriver ikke at Fenrir eller Hel rutinemessig forandrer seg til menneskelige former. Hvis en moderne heks møter dem i menneskelig form under meditasjon, transe, drømmer eller sjamanistiske reiser, ville jeg beskrevet det som en form valgt av utøverens visjonære erfaring, ikke som noe dokumentert i Eddaene.

Jeg spurte Fenrir: «Kan du forvandle deg til et menneske?» Han sa: «Selvfølgelig kan jeg forvandle meg til et menneske.» Dessuten praktiserer Fenrir magi, og denne ulven kan lære deg magi.

Personlig synes jeg dette kan være en vakker måte å nærme seg et mektig vesen på. En heks kan si:

Fenris, store ulv,
hvis du velger å komme nær meg,
kom i en form mitt menneskelige sinn kan forstå.
Ikke forring din natur,
men gjør din tilstedeværelse kjent for meg
i en form jeg kan møte uten frykt.

Og til Hel:

Hel, Frue av Terskelen,
hvis du velger å vise deg for meg,
kom i en form jeg kan gjenkjenne.
La meg se deg tydelig
uten at redsel skal overskygge min forståelse.
Lær meg å stå rolig foran det ukjente.

 

Hva ville de spise?

 

Igjen, det finnes ingen overlevende norrøn rituell instruksjon som sier: «Legg igjen denne maten til Fenrir» eller «Hel foretrekker dette bestemte måltidet».

Så jeg ville ikke oppfinne en vikingtidsmeny og presentere den som et historisk faktum. I stedet kan heksa velge offergaver i henhold til symbolikk.

For Fenrir kan jeg velge:

kjøtt, mørkt brød, vann eller en enkel matvare assosiert med styrke og villmark.

For Hel kan jeg velge:

brød, kjøtt, korn, urter, vann eller annen enkel mat forbundet med næring og grensen mellom liv og død.

Det viktigste er at dette er moderne andaktsvalg, ikke historisk dokumenterte ofringer til Fenris og Hel.

Og jeg ville aldri la kjøtt stå ute der det kan tiltrekke seg dyreliv eller skape plage. Et offer kan plasseres symbolsk og kastes respektfullt etter ritualet.

 

Kan de bli voktere

av heksens hjem?

 

Det er her jeg personlig synes ulvens symbolikk er spesielt sterk. Se for deg husets terskelen.

Se for deg Fenrir som står der – ikke som et bokstavelig dyr som okkuperer den fysiske eiendommen, men som et vergebilde i heksens magiske verden.

Be Odin eller Loke om å kalle Fenrir og Hel til din rituelle sirkel. Ulven ser på. Ulven lytter. Ulven legger merke til hva som nærmer seg.

Heksen kan skape et forhold til Lokes ulver gjennom rituelle offergaver, tromming og beskyttende magi.

En enkel forespørsel kan være:

Fenrir, ulv av den ville makt,
stå ved grensen til dette hjemmet.
La ingenting skadelig krysse denne terskelen.
La meg gjenkjenne fare før den når meg.
Vokt det som er mitt å beskytte,
og la dette huset forbli et fredelig sted.

 

Å lære ulvens intuisjon

 

Min sjamantromme er laget av reinsdyrskinn. Jeg og reinsdyret snakker ofte om forskjellige emner. Reinsdyret besatte meg, fordi jeg allerede hadde vært besatt av de dødes ånder, og jeg ble sjokkert: 15 minutter før en farlig situasjon løp reinsdyret til skogen.

Reinsdyrets ånd informerte meg om at den nå måtte dra raskt, fordi en stor bjørn ville komme mot min rituelle sirkel. Reinsdyret kunne se inn i fremtiden.

Jeg ville være spesielt forsiktig med ideen om å la Fenrir «besette» heksa, fordi besettelse kan føre til hallusinasjoner og andre ikke fullt så gode effekter som vil kreve noen astrale operasjoner.

Jeg ville ikke anbefale å forsøke bokstavelig besittelse eller å gi fra seg kontrollen over kroppen. Det finnes et mye tryggere og, etter min mening, mer interessant alternativ: ulveutførelsen.

Under tromming eller transearbeid kan heksen invitere ulvens egenskaper inn i sin bevissthet. Sitt eller stå. Pust sakte. Lytt.

Se for deg ulvens ører. Legg merke til hver lyd. Se for deg ulvens nese. Hvilken informasjon bæres av luften? Se for deg ulvens øyne.

Kanskje sjamanistiske reiser eller meditasjoner kan hjelpe deg med å utvikle intuisjonen til en ulv. Du kan oppdage at du nå er en ulv og løper på fire bein.

Prøv å endre formen din tilbake til menneskeformen. I meditasjonene mine kan jeg forvandle meg til en ulv, en tiger, en hai, en ugle og en ørn.

På et tidspunkt, og under meditasjonen min, var jeg uglen i Sibir, og jeg møtte en hannugle der. Vi ble foreldre til fire små ugler. Jeg kan fly i meditasjonene mine på astralplanet.

Du kan også trene deg selv til å forvandle deg til forskjellige dyr, og du kan være sammen med dyrene i skogen. Dyrene vil snakke med deg om livene sine i skogen.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Å kalle verdensslangen Jormungandr er en operasjon for ekstreme tilfeller når vi trenger å redde noen fra fare. Det er noe helt annet med å henvende seg til Jörmungandr.

Du kaller Jormungandr på egen risiko, fordi denne ånden er enorm og han er en slange som kan fly i luften. Men denne ånden kan beskytte oss mot de mest ondsinnede fiendene.

Han er ikke bare et monster fra en gammel myte. Han er Miðgarðsormr – Midgardsormen, det enorme vesenet som ligger i verdenshavet og omgir menneskeverdenen, med sin egen hale i munnen.

I Eddaen kaster Odin ham i havet, hvor han vokser til han omringer Midgard. Historisk sett har vi ingen bevis for at Jörmungandr ble tilbedt eller tilkalt som en guddom.

Det som følger er derfor min egen samtidige magiske praksis, inspirert av gammel mytologi snarere enn en rekonstruksjon av et gammelt norrønt ritual.

Og likevel, for Heksa, kan mytologi bli et levende språk.

 

Trommen og nedstigningen

 

Jeg liker å begynne med trommen. Den jevne rytmen blir havets bevegelse. Jormungandr fortalte meg at han elsker lyden av den sjamanistiske trommen når vi vil tilkalle denne ånden.

Ikke trommel som om du prøver å tvinge noe til å dukke opp. La heller rytmen bære bevisstheten din nedover – under den vanlige verden, under vannoverflaten, mot den enorme stillheten der Verdensslangen hviler.

Se på Jormungandrs sigil i fem minutter og trommel høyt for å tilkalle denne ånden. Spørsmålet her er: «Hva om du ikke kan håndtere slangen?»

Jeg tilkalte Jormungandr, og jeg ble begeistret over hans skarpe intellekt. IQ-en hans er mest sannsynlig ikke-menneskelig og tilsvarer et høyt tall. Ånden snakker om oldtiden, myter, forskjellige typer magi som han driver med og mange andre interessante emner.

Hvis du er usikker, hvis du føler at det kanskje er farlig for deg å tilkalle Jormungandr, så ikke tilkal denne ånden. Jeg vil ikke bli holdt ansvarlig hvis du ikke kan håndtere slangen, fordi han er enorm i størrelse.

Jormungandr verken bet eller spiste meg. Han fløy meg fra Sverige til Island og rett til innsjøen sin. Han bor i innsjøen.

 

 

Når rytmen blir dypere, kall ham ved hans navn og fortell ham hvorfor du kaller ham:

“Jörmungandr vær så snill, kom til meg, for jeg er i en vanskelig situasjon og jeg trenger din beskyttelse.”

«Jörmungandr, Midgardsorm,
den store som omgir verden,
jeg kaller til deg med respekt.
Hvis du er villig, kom inn i min nærhet.
La meg møte deg uten fiendskap,
og la det være fred mellom oss.»

Lytt så. Den viktigste delen av denne typen arbeid er ikke kallet. Det er lytting etterpå. Slangen vil si:

«Jeg har kommet. Ser du meg?»

Kanskje du bare kan høre Jormungandr. Si høflig til ham: «Vær så snill å ta på deg en menneskelig skikkelse, slik at jeg ikke blir redd hvis jeg plutselig begynner å se deg.»

Bildet av Jörmungandr kan være overveldende. Myten beskriver et vesen så enormt at han omgir hele menneskeverdenen.

Så jeg ville aldri gå til ritualet med den antagelsen at heksa må se ham i sin fulle slangeform. Spør heller:

Jörmungandr, store slange,
Jeg ærer din sanne natur og din store form.
Likevel er jeg menneske, og sansene mine er små.
Hvis du velger å komme foran meg,
vær så snill å ta en form som jeg trygt kan se. La meg gjenkjenne din tilstedeværelse
uten frykt for overveldende forståelse. Kom i fred, og la oss møtes i fred.

 

Hva kan man tilby

Jörmungandr?

 

Det finnes ingen historisk liste over ofringer spesifikt foreskrevet for Jörmungandr. Så jeg foretrekker å velge et offer i henhold til hans natur, heller enn å finne opp en gammel skikk og presentere den som fakta.

Vann er et åpenbart symbolsk offer. En bolle med rent vann kan representere verdenshavet der slangen bor. Jormungandr er her nå, og han sa til meg: «Jeg liker fisk».

Jormungandr foretrekker en fersk levende fisk, men han vet at du ikke kan ordne denne typen fisk til ham. Du kan kjøpe frossen fisk, smelte den og gi den til ånden. Denne ånden vil ikke ha salt i maten eller vannet sitt.

Mørkt brød, fisk eller annen enkel mat kan også tilbys symbolsk. Og kanskje viktigst av alt: et løfte om respekt. Offeret trenger ikke å være ekstravagant. En gave er meningsfull fordi den gis med vilje.

 

Jörmungandrs intelligens

 

Når jeg har jobbet med Jörmungandr, er en av de tingene som har slått meg sterkest intellektet hans. Folk nærmer seg ham ofte gjennom bildet av monsteret: enormt, farlig, giftig, apokalyptisk.

Det var noe nesten urovekkende ved følelsen av å kommunisere med et sinn som virket enormt, eldgammelt og fullstendig ulikt et menneskelig sinn.

Det er én grunn til at jeg ville nærme meg Jörmungandr med høflighet i stedet for å forsøke å dominere møtet. Du kan snakke med Jörmungandr om nesten hva som helst: han vet til og med om DNA.

 

Ber Jörmungandr

om beskyttelse

 

Det gjør bildet av Verdensormen spesielt kraftfullt for et moderne beskyttelsesarbeid – ikke fordi de overlevende kildene forteller oss at Jörmungandr historisk sett ble påkalt som en personlig beskytter, men fordi hans mytiske bilde naturlig egner seg til symbolikken om inneslutning, grenser og inneslutning.

Det er her knutemagi kan komme inn i ritualet. Ta en snor. Hold intensjonen din klart i tankene. Du kan plassere eller tegne ditt personlige Jörmungandr-sigil på snoren eller på et lite ark ved siden av.

Når hver knute knytes, si en kort formel.

Første knute: Grensen er trukket.

Andre knute: Grensen er styrket.

Tredje knute: Faren holdes utenfor.

Fjerde knute: Visdommen våker på innsiden.

Femte knute: Motet står ved min side.

Sjette knute: Det som søker å skade meg, vender seg bort.

Syvende knute: Beskyttelsen er forseglet.

 

Og hva med Odin?

 

Hvis Jörmungandr representerer verdens enorme grenser, representerer Óðinn søken, kunnskap, offer, poesi, magi og den ustanselige jakten på visdom.

Du kan derfor tilby en liten kopp mjød eller øl, eller øl og selvfølgelig litt mat.

 

Avslutningen

 

Når ritualet er ferdig, takk både Jormungandr og Odinn. Ikke la ritualet stå på ubestemt tid. Du kan tromme sakte igjen, slik at rytmen bringer bevisstheten din tilbake fra dypet.

Si så:

Jörmungandr, store slange,
jeg takker deg for din tilstedeværelse.
Vend nå tilbake til de dype vannet
og din store, omsluttende sti.
Óðinn, kloke vandrer,
jeg takker deg for din tilstedeværelse og din visdom. Gå i fred, og la vårt forhold forbli i god orden. Arbeidet er fullført. Sirkelen er sluttet.

Og åndene vil dra, eller de kan bli hos deg for å beskytte deg, og da vil du høre slangen snakke til deg. Denne ånden er veldig smart, og den kan fortelle deg mange underholdende historier fra livet sitt.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.

 

---

 

 

Språket i de islandske stavene: sigiler, ånder og knuteformler – dette er et veldig interessant tema. Når vi ser på tegningene i Galdrabók og på de magiske tegnene som presenteres i Stephen E. Flowers’ Icelandic Magic, er det fristende å se dem rett og slett som mystiske symboler.

Men innenfor den islandske galdortradisjonen er staven mer enn et bilde: den er et magisk tegn som er utformet for å legemliggjøre, styre eller aktivere en bestemt kraft, intensjon, navn eller kraft.

Det er imidlertid én viktig nyanse: ikke alle stavene er bokstavelig talt et åndssigil. Noen er assosiert med bestemte vesener eller guddommelige navn, mens andre er oppkalt etter sin funksjon – beskyttelse, seier, søvn, skjul, kjærlighet og så videre.

Flowers understreker at tegnene kan forstås som en del av en magisk grammatikk, der navn, ord, symboler og kombinasjoner av disse kan brukes til å styre magisk kraft. Han diskuterer også hvordan man lager personlige tegn fra de mytiske navnene til Óðinn.

Dette gir oss en interessant måte å jobbe med systemer i dag. En systemer kan innlemmes i en større magisk konstruksjon.

I stedet for å bruke den isolert, kan vi kombinere dens symbolske kraft med en annen magisk teknikk – for eksempel en knute-trollformel. Knuten blir strukturen til trolldommen, mens staven blir en av kreftene som er vevd inn i den strukturen.

Historisk islandsk materiale beskriver staven som brukes i forbindelse med å møte fiender og beskyttelse mot skadelige krefter.

I en moderne knuteformelpraksis kunne vi derfor veve Ægishjálmurs intensjon inn i knutene: hver knute binder personen fastere innenfor en symbolsk beskyttelsessfære.

Det samme prinsippet kan anvendes på tegn knyttet til Óðinn. Her bør vi være forsiktige med terminologi: i stedet for å hevde at en bestemt moderne tegning er et gammelt, historisk bekreftet «Óðinns sigil», er det mer nøyaktig å snakke om et personlig magisk tegn konstruert fra Óðins navn eller attributter.

Blomster diskuterer spesifikt denne muligheten i islandsk magi. Den viktige ideen er at staven ikke bare er dekorasjon.

Knuten binder. Ordet styrer. Tegnet legemliggjør. Intensjonen gir arbeidet sitt formål.

 

Sju knops beskyttelse

 

Her er en moderne poetisk formel som kan følge med en beskyttelsesforbannelse på syv knuter. Hver knute kan knytes mens man uttaler én strofe, med Ægishjálmur, et Óðinn-inspirert tegn eller en annen passende beskyttelsesstav innlemmet i virkemåten.

Første knute — grensen

Med den første knuten tegnes en sirkel,
Rundt dette livet fra skumring til daggry.
La fare passere og ondskap flykte,
La ingen skade krysse denne grensen.

Andre knute — styrken

Ved den andre knuten oppstår styrke,
Under jorden og gjennom himmelen.
La motet stå i denne sjelen,
Urykket, bevoktet, fast og hel.

Tredje knute — vaktholdet

Ved den tredje knuten, la våkerne se,
Hva som kommer i mørket, hva som kan være.
Måtte skjult fare komme frem i lyset,
Og visdom lede de rette skritt.

Fjerde knute — Ærefryktens hjelm

Ved den fjerde knuten står Ægishjálmur,
Et maktens skjold ved denne hånden.
La frykten vike, la faren opphøre,
Omgi denne personen nå med fred.

Femte knute — Óðins visdom

Ved den femte knuten, Óðins syn,
Ved å lede disse stegene gjennom dag og natt.
Gi vett til å vite og styrke til å velge,
Trygghetens stier, ingen å miste

 

 

Sjette knute — returen

Ved den sjette knuten, la skaden vende seg bort,
La fiendtlige krefter miste veien.
Det som ikke er ment for denne døren,
Skal aldri finne sin vei hit igjen.

Syvende knute — seglet

Med den syvende knuten er verket beseglet,
Syvfold bevoktet, syvfold helbredet.
Bundet av ord og tegn og testamente,
Måtte denne beskyttelsen fortsatt holde stand.

Det historiske islandske materialet gir oss vokabularet og grammatikken til galdor-stavsmagi; å kombinere disse elementene med en syv-knutes trylleformel på denne spesielle måten forstås best som moderne magisk praksis inspirert av tradisjonen, snarere enn som en påstand om at akkurat dette knute-ritualet ble utført på middelalderens Island.

Det skillet gjør faktisk praksisen mer interessant: vi kopierer ikke bare et gammelt symbol – vi lærer dets magiske grammatikk og bruker den grammatikken til å skape en ny virkemåte.

Den gamle staven blir frøet. Knuten blir bindingen. Diktet blir stemmen. Og intensjonen blir arbeidets retning.

 

Ginfaxi

 

Ginfaxi er en spesielt interessant brytestave fordi dens historiske formål ikke primært er generell beskyttelse. I den islandske magiske tradisjonen er Ginfaxi paret med Gapaldur i glímagaldur – magi knyttet til islandsk bryting.

Ginfaxi ble plassert under tærne på venstre fot, mens Gapaldur ble plassert under hælen på høyre fot, med paret ment å hjelpe utøveren med å seire i kampen.

Det gir Ginfaxi en sterk symbolsk betydning for moderne praksis: styrke i kamp, ​​evnen til å motstå press og kraften til å overvinne motstand.

 

Ginfaxi:

styrken til å stå og overvinne

 

Ginfaxi kan forstås som en stavemåte for øyeblikkene når en person befinner seg i en kamp.

Den opprinnelige konteksten var fysisk kamp, ​​men Flowers presenterer også Gapaldur–Ginfaxi som arbeider under den bredere overskriften «Å vinne kamper av alle slag», og utvider symbolikken utover bryting til interne kamper og konflikter med andre.

Dette gjør Ginfaxi spesielt egnet for situasjoner der noen trenger å:

forbli sterk når de møter motgang;
stå på sitt når de er under press;
overvinne hindringer og motstand;
styrke besluttsomhet og utholdenhet;
beholde selvtillit under konfrontasjon;
finne den indre styrken til å fortsette når omstendighetene blir vanskelige.

Det viktige skillet er at Ginfaxi ikke bare er et «beskyttelsessymbol». Den tradisjonelle assosiasjonen er mer aktiv. Beskyttelse skaper en grense rundt en person; Ginfaxi representerer kraften til å møte motstand og seire.

Dette forklarer også hvorfor det fungerer så naturlig med Gapaldur. De to stavene skaper et nesten vakkert fysisk magisk bilde: den ene gir stabilitet og jordforbindelse, mens den andre bidrar med kraften som trengs for å overvinne kampen.

Historisk sett er det imidlertid verdt å holde skillet klart: de overlevende kildene forbinder spesifikt Ginfaxi med seier i bryting og med den parvise Gapaldur-Ginfaxi-funksjonen.

Å utvide den til en generell trylleformel for personlig motstandskraft eller beskyttelse er en moderne tolkning inspirert av den tradisjonelle symbolikken, snarere enn en dokumentert middelaldersk bruk.

Og denne forskjellen gir faktisk Ginfaxi en fascinerende plass ved siden av Ægishjálmur: Ægishjálmur kan representere det beskyttende, ærefryktinngytende skjoldet; Ginfaxi kan representere styrken som lar personen bak skjoldet stå på sitt.

 

---

 

Bloggen min

Her er bloggen min.