Knutemagi var og er fortsatt veldig populær som en form for enkel, men kraftig folkelig hekseri. Og det er noe eldgammelt og intimt med knutemagi: å ta en intensjon, snakke den ut i verden og fysisk binde den intensjonen til en tråd.
Jeg opplevde dette veldig personlig da jeg slet med et alvorlig utslett på beina. Jeg hadde allerede gått til legen og fått kortisonsalve, men jeg følte meg også tiltrukket av å jobbe åndelig med situasjonen.
Som utøver av islandsk hekseri vendte jeg meg til den gamle symbolikken med tråd, knuter, vilje og Óðinn. Denne ånden kan lære deg hekseri, og han kan hjelpe deg med all din magi.
For mitt første magiske arbeid tok jeg et mørkerødt bånd. Den kvelden raste en storm utenfor, noe som føltes betydningsfullt for meg. Jeg knyttet sju knuter, én om gangen. Med hver knute sa jeg et kort dikt om utslettet som leget, falmet og forlot meg.
Den andre knuteformelen fulgte en måned senere, igjen med det dyprøde båndet og den samme fokuserte intensjonen. I løpet av de påfølgende månedene så jeg utslettet gradvis forsvinne. Etter omtrent seks måneder var det borte.
Jeg presenterer ikke dette som en medisinsk kur eller som bevis på at magi erstatter medisinsk behandling. Jeg hadde søkt medisinsk hjelp, og min erfaring er rett og slett min egen åndelige praksis.
For meg ligger betydningen i selve ritualet: å ta frykt, ubehag og hjelpeløshet og transformere dem til intensjon, handling og tillit.
De syv knutene ble syv øyeblikk med fokus. Det røde båndet ble et fysisk redskap for min vilje. Stormen ble en del av atmosfæren i arbeidet.
Og ved å påkalle visdommen og kraften jeg forbinder med Óðinn, følte jeg at jeg ikke bare ba om noe – jeg deltok aktivt i min egen helbredelsesreise. Det er det knutemagi betyr for meg.
En knute kan binde.
En knute kan holde.
En knute kan markere et løfte.
Og når tiden er inne, kan en knute også løses opp.
Knutemagi: oldtiden
Det finnes bevis for norrøn magi, amuletter, runeinnskrifter, seidr og galdr, og det finnes en sterk senere skandinavisk tradisjon med magiske knuter og vindbinding.
Men vi kan ikke med sikkerhet si at vikingkrigere rutinemessig brukte syvknyttede bånd for å garantere seier, vellykket handel eller velstående reiser.
For å forstå de gamle nordlige magiske tradisjonene må vi huske at folket i Skandinavia levde nær krefter de aldri helt kunne kontrollere.
Havet kunne føre et skip trygt over horisonten – eller sluke det.
Vinden kunne gjøre en reise velstående – eller etterlate et mannskap strandet.
En innhøsting kunne blomstre – eller mislykkes.
En kjøpmann kunne vende hjem rik – eller miste alt.
En kriger kunne komme hjem seirende – eller aldri komme tilbake.
I en slik verden var ikke magi nødvendigvis noe atskilt fra det vanlige livet. Det overnaturlige og det praktiske kunne eksistere side om side.
Den norrøne verden kjente til seidr, galdr, runebesvergelser, profeti og andre former for magisk praksis. Seidr var spesielt assosiert med manipulering og oppfatning av skjebne, mens galdr involverte magisk tale, sang eller besvergelser.
Óðinn selv var dypt assosiert med magi, visdom, runer, poesi og den farlige jakten på kunnskap.
Og så er det den fascinerende symbolikken til knuten. En knute tar noe løst og gir det form. Du binder en tråd, og plutselig har den retning.
Du lager én knute, så en til, og en til – og intensjonen blir noe som kan holdes i hånden. Det er derfor symbolikken til knutemagi føles så naturlig nordlig for meg.
En av de mest varige tradisjonene knyttet til skandinavisk og nordeuropeisk folklore er den magiske bindingen av vind.
Senere skandinaviske tradisjoner forteller om folk som kunne selge eller tilby vind i knyttede snorer eller klær. Én knute kunne bringe en gunstig bris; en annen en sterkere vind; den siste knuten kunne utløse en farlig kuling.
Historiske kilder som beskriver skandinavisk folklore bevarer historier om sjømenn som mottok treknyttede klær eller snorer, hvor knutene ble åpnet for å øke vindens styrke.
Vi må være forsiktige med kronologien her: de berømte skriftlige beretningene om salg av vind er mye senere enn vikingtiden. De kan ikke bare presenteres som bevis på at vikingsjømenn bar treknyttede bånd om bord på skipene sine.
Vinden ble forestilt som noe som kunne bindes, slippes løs og styres. For sjømenn hvis liv var avhengig av vinden, hva kunne være kraftigere enn å bære et tøystykke som inneholdt selve vinden?
Magi for reisen
Se for deg en norrøn reisende som forbereder seg på å dra hjemmefra. De praktiske forberedelsene ville ha vært enorme: proviant, våpen, klær, verktøy, et skip, et mannskap og kunnskap om havet.
Men kanskje fantes det også en annen type forberedelse.
En uttalt amulett.
En rune.
En bønn.
En beskyttende gjenstand.
Et stykke snor.
En knute knyttet med en bestemt intensjon.
Vi kan ikke rekonstruere en standard viking-“knuteformel” fra de overlevende bevisene. Men vi vet at magiske praksiser, amuletter og inskripsjoner eksisterte i den norrøne verden, og arkeologiske og litterære bevis viser at magiske formler kan være knyttet til beskyttelse, helbredelse, innflytelse og ulykke.
Så når vi forestiller oss en heks fra Norden som knyter en snor før en reise, forstås det bedre som en moderne rekonstruksjon inspirert av nordlige magiske tradisjoner, snarere enn noe vi kan hevde at alle vikinger praktiserte. Og ærlig talt synes jeg at den forskjellen gjør magien mer interessant – ikke mindre.
Island
Island bevarer en spesielt fascinerende magisk arv. De islandske kildene forteller oss om magiske utøvere, seere og folk som er dyktige i overnaturlige kunster.
Det islandske museet for trolldom og hekseri bemerker at de eldste islandske referansene til magi forekommer i den edda-tradisjonen, komponert før Islands konvertering til kristendommen i år 1000 e.Kr., og at magi var sterkt assosiert med Óðinn og hans mestring av runer.
Men islandske magiske tradisjoner endret seg enormt gjennom århundrene. Dette er viktig fordi mange ting som populært kalles “vikingmagi” i dag faktisk tilhører middelalderske eller tidligmoderne islandske magiske tradisjoner.
De berømte islandske galdrastafirene er for eksempel fascinerende magiske symboler – men nyere forskning hevder at deres overlevende tradisjon utviklet seg gjennom middelalderske og tidligmoderne europeiske påvirkninger snarere enn bare å være uendrede vikingtidssymboler.
Norden var ikke frosset i tid. Magien utviklet seg.
Sverige og Norge
Norge og Sverige bevarte også tradisjoner med vise folk, magiske utøvere, amuletter og værmagi lenge etter vikingtiden.
Norsk folkeminne inneholder historier om folk som kunne “binde” andre gjennom magiske midler, inkludert fortellinger der en tyv ble magisk holdt på plass til den vise personen slapp ham løs.
Og den gamle bekymringen for vind var spesielt forståelig i skandinaviske kystsamfunn. Havet krevde respekt. Været krevde respekt.
Og menneskene som ble antatt å ha kunnskap om disse usynlige kreftene, kunne bli enormt viktige.
Det finnes også arkeologiske og historiske bevis for magiske praksiser som involverer runer, amuletter og gjentatte formler.
Det overlevende materialet gir oss glimt snarere enn en komplett håndbok – men disse glimtene er nok til å vise at magi kunne veves inn i vanlige bekymringer: helse, beskyttelse, kjærlighet, flaks, skjebne og fare.
Kriger
Her blir symbolikken enda mørkere. Óðinn var ikke bare en visdomsgud. Han var også dypt knyttet til krig, seier, død, poesi og magi.
For en kriger kunne magi forestilles å påvirke den usynlige siden av kamp: mot, lykke, beskyttelse, frykt, seier og skjebne.
Vi bør ikke hevde at vikingkrigere rutinemessig knyttet spesifikke knuter før kamp med mindre vi har bevis for den spesifikke praksisen.
Men den bredere ideen – at den usynlige verden kunne påvirke utfallet av menneskelig konflikt – er fullstendig hjemmehørende i norrøn mytologi og magisk tankegang.
Knutemagi:
tilbake til knutene
Det er derfor jeg elsker å jobbe med knuter. Knuten er et eldgammelt bilde på makt fordi den forvandler noe uhåndgripelig til noe håndgripelig.
En tanke blir et ord.
Et ord blir en intensjon.
En intensjon blir et ritual.
Og ritualet blir en knute du fysisk kan berøre.
Kanskje det er derfor knutemagi har overlevd i så mange former og steder. Heksen ønsker ikke bare. Hun binder. Hun gir intensjonen en kropp. Hun holder den. Hun snakker over den.
Og når arbeidet er fullført, kan hun løsne knuten og gi slipp på det hun har bundet. For meg, som jobber innenfor en nordisk-inspirert praksis og vandrer en vei viet til Óðinn, er bildet spesielt meningsfullt.
For eksempel kan ditt helbredende dikt skrives slik:
Med knuten én,
har denne magien begynt.
Med knuten to,
heles utslettet mitt uansett hva leger sier eller gjør.
Med knuten tre,
flyter helbredelsen gjennom meg.
Med knuten fire,
plager ikke denne plagen meg lenger.
Med knuten fem,
vokser helbredelsen; jeg trives.
Med sekserknuten,
la denne sykdommen forsvinne og leges.
Med sjuerknuten,
måtte jeg bli helbredet og hel,
ved jorden nedenfor og himmelen ovenfor,
ved min vilje og Óðins visdom,
slik må det være!
Bloggen min
Her er bloggen min.
LUCIFERA666 